Gårdens historie

Året 1635 er første gang man hører om Brusveen. Navnet betyr svea (rydning i skogen) ved broen. I dette tilfelle lå svea ved den gamle Hunnsbroen som gikk over Hunnselva like nedenfor gården. Bonden som drev gårdsbruket i 1635, het Oluff Brusveen.

200 år senere kom gården over i Mustadslekten. Det var bonde, handelsmann og politiker Hans Skikkelstad (oppr. Schikkelstad) som i 1832 overtok gården etter et makestifte med Johannes Christensen Dalborgen. Ved dette makeskiftet overtok Dalborgen gården Nordre Koll i Vardal mot at Skikkelstad overtok Brusveen gård. Hensikten med overtakelsen var først og fremst å få bruksrettighetene til vannkraften. 8 mai 1832 startet anleggsarbeidet til det som skulle bli ”Brusveen Spiger og Staaltraadfabrik”. Et industrielt eventyr hadde dermed begynt.

I 1841 flyttet Hans Skikkelstad med sin kone Marthe og med sin svigersønn Ole Mustad og hans kone Anne Marie til Brusveen gård. Uten at man vet det helt sikkert regner historikere med at hovedbygningen først da sto nybygd og klar til innflytting. Bygningen, som opprinnelig ble bygget i Empirestil, har senere gjennomgått eksteriørmessige forandringer, slik at den i dag fremstår i en behersket Sveitserstil. Blant annet var den åpne verandaen i tilknytning til midtstuen. Den ble senere innbygget å lagt til stuen, dermed fikk man den utformingen som man ser i dag. Mot gårdsplassen ble arkene på hver side bygget i 1870-årene, mens svalgangen i hele husets lengde sannsynligvis har vært der fra begynnelsen av.

Interiørene er så godt som uendret frem til i dag. Møblementet  i den indre stue er holdt i rokokkostil og stammer fra 1700-tallet. På veggene finner man bilder av Frits Thaulow, Nils Hansteen og Nils Bergslien, foruten det store portrettet av Hans Mustad, malt av Erik Werenskiold. Midtstuen sitt røde møblement er holdt i pseudo-rokokkostil, en variasjon av rokokko som ble alminnelig i Norge midt på 1800-tallet. De øvrige sittegruppene i midtstuen er holdt i biedermeierstil.

Gårdene sannsynligvis mest interessante rom er spisestuen. Den har beholdt sitt utstyr fra midten av 1800-tallet. All kledning er utskåret snittverk av oljet tre, som har mørknet over 100 år. En kjempemessig fastbygget buffet dekker endeveggen, mens interiøret for øvrig består av spisestuemøblement med høyryggede barokklignende stoler.

Husets 2.etasje inneholder 7 soverom med i alt 12 senger. I sydfløyen ligger det såkalte kongeværelset. Det består av soveværelse, forværelse og bad. Her har så vel Kong Håkon VII som Olav V overnattet flere ganger. Siste gangen Kong Olav var gjeste på Brusveen var i 1990, bare noen få måneder før han døde. For øvrig har nåværende kongepar gjestet Brusveen flere ganger. De har også overnattet på gården.

Gårdens beboere

Som tidligere beskrevet var det Hans Skikkelstad, grunnlegger av Brusveen Spiger-og Staaltraadfabrik, som fikk oppført hovedbygningen på Brusveen.

Hans Skikkelstad (f.1787 på Braastad) bodde på gården i 2 år frem til sin død i 1843. Hans kone Marthe (f.1793) ble boende på gården til hun døde i 1877.

Hans Skikkelstad og frue hadde 2 barn. Sønnen Nils (f.1814) druknet i Hunnselven i 1834, bare 20 år gammel. Datteren Anne Marie (f.1816) giftet seg i 1836 med Ole Haavelsen Mustad (f. 1810). Han var lensmann i Vardal, fabrikkeier, stortingsmann og gårdsbruker første på Skikkelstad og senere på Brusveen. Ole Haavelsen Mustad var sønn på Mustad gård, men var ikke odelsberettiget da han hadde en eldre halvbror. Ekteparet Mustad flyttet til Brusveen sammen med sine 2 barn, Hans (1837-1918) og Halfdan (1838-1887). Senere fikk de en sønn til, Christian Mauritz (1848-1912). Anne –Marie og Ole Mustad bodde på gården resten av sitt liv. Han døde i 1884,og hun døde i 1890.

Eldstesønnen Hans Mustad ble tatt inn i firmaet som kompanjong i 1874, 37 år gammel. Fra da het firmaet, O.Mustad & Søn. Hans Mustad giftet seg i 1869 med Clara Lorentze Marie Henriette Hovind (f.1848) og bosatte seg på Brusveen. De fikk 2 barn, Ole Mustad (1870-1954) og Hans Clarin Hovind Mustad (1871-1948). Clara Mustad døde i barselseng i 1871.

Året etter giftet Hans Mustad seng igjen med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844-1922). De får etter hvert 7 barn sammen, 4 sønner og 3 døtre. Deres barn er følgende: Halvor Hieronymus Mustad (1873-1893), Halfdan Magnus Mustad (1874-1976) Maria Mustad g. Berner (1875-1957), Wilhelm Martin Christie Mustad (1877-1961), Nicolai Christian Mustad (1878-1970), Gina Katharina Mustad g. Smith (1882-1975), og Kathinka Mustad g. Sunde (1884-1966).

De første barna ble født på Skikkelstad og Brusveen, men i 1875 flyttet familien til Sollerud på Lysaker og de andre barn ble født i Christiania. Selv om Hans Mustad flyttet fra Brusveen, kjente han hele livet en sterk tilhørighet til gården. Han reiste ofte og gjerne opp for å tilbringe noen dager i sitt kjære barndomshjem. At stedets innbyggere heller ikke glemte han finnes det flere bevis for. På hans 70-årsdag i 1907 gikk befolkningen i fakkeltog til Brusveen for å hilse den gamle hedersmannen.

Hans Mustad døde i 1918, 81 år gammel, og ble begravet på Gjøvik. Etter denne tiden har ingen i familiene Mustad hatt Brusveen som fast bopel.

Dagens situasjon

Hovedbygningen på Brusveen Gård sammen med bestyrerboligen eies av Mustad A.S. Bygning og interiør er så godt som uforandret frem til våre dager. Det settes mye inn på å holde bygning og interiør i si opprinnelige stand. Alt vedlikehold gjøres men pietist hånd. Det er strenge regler for bruken blant annet for å opprettholde det spesielle ved å være gjest på Brusveen.

Brusveen Gård benyttes i dag som representasjonsbolig for Mustad  ved betydningsfulle gjeste-og kundebesøk. Hvert år legges jubilantfester til Brusveen. Det er ansatt bestyrer til å ta seg av alle daglige gjøremål.  De siste ti årene har det vært mulig å leie gården til lukkete selskaper.